Jeg husker følelsen så godt. Det var som å stirre inn i en bunnløs, digital avgrunn. Skjermlyset var den eneste lyskilden i et stuer som gradvis hadde forvandlet seg til kaos. Uberørte tallerkenner, uåpnede konvolutter med røde krav, og en treningsbag som hadde blitt et støvmøtepunkt. Jeg, Markus på 30 år, satt fast. Ansvar, økonomi, og forventningene til å være en «voksen mann» kvalte meg. Jeg spilte for å glemme, men endte opp med å bare glemme alt annet.
Følelsen var ikke annet enn ren og skjær skam. Skam over at jeg ikke maktet det alle andre rundt meg så ut til å greie uten problemer.
Oppdrags loggen: Fra kaos til plan
En kveld, mens jeg så på den uendelige «quest-loggen» i mitt favorittspill, slo det meg. Her, i denne virtuelle verdenen, var jeg en mester i planlegging. Jeg kunne håndtere komplekse ressurser, koordinere allianser og fullføre oppdrag som varte i ukevis. Hvorfor kunne jeg ikke gjøre det samme i mitt eget liv?
Med en følelse som var en blanding av desperat motivasjon og ren nysgjerrighet, åpnet jeg et notat blad. Jeg hadde skrevet min nye oppdrags logg.
Jeg kalte det «Operasjon: Voksenmann»:
- Hovedoppdrag: Gjennopprett kontroll over livet.
- Underoppdrag 1: Rydd leiligheten (Belønning: +10 selvrespekt)
- Underoppdrag 2: Betal regninger (Belønning: +100 ro i sinnet)
- Underoppdrag 3: Gå en tur på 30 min (Belønning: +50 energi)
Det var naivt. Det var tullete. Men for første gang på rad føltes noe oversiktlig. En liten gniste av håp tentes.
Den første bossen: Morgen trøttheten
Nivå 1 var ikke lett. Min første «boss» var meg selv klokken 07:00.
Å overvinne morgenen var et strategispill i seg selv. Jeg innså at «karakteren» min trengte bedre «utstyr» og «statistikker». For meg har det betyd:
- Kosthold: Jeg begynte med et enkelt «kosttilskudd»: en proteinkake til frokost for å gi meg utholdenhet. Et lite, men viktig «power-up».
- Hygiene: Å dusje og kle på seg umiddelbart ble min «spawn-point» – rutinen som startet dagen på riktig måte. Det ga meg +10 i disiplin.
- Trening: En kort hjemme trening ble min «daily quest». Jeg trengte ikke slå noen rekorder, bare «fullføre oppdraget» for å samle «belønningen»: en overveldende følelse av stolthet.
Jeg lyver ikke; det var brutalt de første dagene. Men jeg behandlet motstanden som en vanskelig boss i et eventyr spill. Man dør ikke av å tape; man lærer og etter hvert begynte jeg å vinne.
Å finne sin «Guild1» online
Ensomhet var en annen fiende. Å møte venner ansikt-til-ansikt føltes for tyngende. Så jeg vendte meg tilbake til gaming, men med et nytt formål: sosial trening.
Jeg logget på messenger med mine guild-medlemmer. I stedet for bare å snakke om spillet, åpnet jeg meg litt.
«Gutter, jeg har hatt en kjempe tung uke, så jeg satser på å fullføre noen oppdrag i det virkelige liv i dag,» sa jeg.
Responsen var overveldende positiv. «Kjemp på, mann! Du har dette!»
Disse menneskene, jeg har aldri møtt dem, men de ble min støttegruppe. De var «guilden» min som heiet på meg fra sidelinjen mens jeg kjempet mitt eget eventyr. De minnet meg på at selv om kampen var min, var jeg ikke alene. Følelsen av fellesskap var ekte, og den strålte over i den virkelige verden. Selvtilliten vokste.
Final Boss – Ansvar
Den endelige bossen var ikke én enkelt ting. Det var ansvaret i sin helhet. Økonomi, vedlikehold, og den konstante bekymringen for om jeg holdt på å svikte.
Men noe magisk hadde skjedd. Ved å behandle hverdagen som et spill, hadde jeg uten å merke det trent opp de mentale musklene som trengtes. Å betale regninger ble ikke en byrde, men å samle gull for å oppgradere livet mitt. Å handle mat ble å samle forsyninger for å forberede meg på uken som kom.
Jeg gikk fra å være en passiv spiller i mitt eget liv til å være helten i mitt eget eventyr.
I dag er ikke kaoset borte for alltid. Noen dager taper jeg fortsatt. Men nå har jeg en plan. En oppdrags logg. Et gull og et mindset som sier at hver dag er et nytt nivå å utforske, en ny utfordring å overvinne.
Eventyret mitt handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å kjempe og for en som meg, en gamer, er det en kamp jeg forstår.
Dictionary:
- An association of men belonging to the same class, or engaged in kindred pursuits, formed for mutual aid and protection; a business fraternity or corporation. They were originally licensed by the government, and endowed with special privileges and authority. ↩︎
