I en fjern tid, langt bortenfor de syv fjell, lå det et velstående og vakkert rike kalt Nordlands Gaard. Det var et land hvor fjellene var kronet av evig snø, og vannet i fjordene skinte som flytende sølv. Hit kom eventyrere fra alle verdens ender, på flukt fra skyggeriets drage eller bare søkende etter et sted å bygge et nytt liv. De kom med håpet om at Nordlands Gaards berømte tryllestav kunne hjelpe dem med å finne sin plass i det gylne riket.
Når en ny eventyrer første gang så Nordlands Gaard, holdt de på å mist pusten. Alt var så rent, så ordentlig og så trygt. Gnomene som styrte riket var høflige og hjalp dem med de mange runene som måtte fylles ut for å få lov til å bli. De ble sendt til de store hallene for å lære rikets språk, en besvergelse som lød som en melodisk, men kompleks, sang. Men bak den gylne fasaden, visste alle at den virkelige prøven ennå lå foran dem: å finne en plass ved et av de store, gnistrende arbeidsbord i riket.
Ville skogen og usynlige murer
Veien til et arbeidsbord var full av skjulte farer og illusjons magi, som en skog hvor stiene forandret seg.
Den største utfordringen var Dragen «Munn Prat». Denne dragen kommuniserte ikke med ild, men med en strøm av ord i et lokalt mål så tykt at selv de som mestret rikets offisielle sang, ofte ikke forsto et ord. Den hvisket i hjørnene på alle arbeidsplasser, og dens besvergelse skapte en usynlig mur rundt bordene som holdt nykommerne utenfor.
Selv de mektigste trollmenn og kloke kvinner fra fjerne land kunne falle i avmakt. En helt som i sitt hjemland hadde bekjempet jern monstre eller helbredet de sykeste, kunne i Nordlands Gaard finne seg selv tilbakestilt til å bære tunge kofferter eller tørke opp på vertshus. Deres magi, deres kunnskap, ble ikke sett eller verdsatt, for den kom ikke fra Nordlands Gaard. Dette var en stor sorg for riket, som gikk glipp av usedvanlige krefter.
Den siste hindringen var nettverks alvene. Disse vesenene var usynlige, men allestedsnærværende. De hvisket navnene på sine egne i ørene på arbeidsgiverne, og stillinger ble ofte fylt av den som allerede var innenfor den magiske sirkelen. For en ny eventyrer uten en eneste alv i sin omgangskrets, var det som å prøve å gripe tak i en sky.
Den kalde regelen
I Nordlands Gaard fantes det ikke et vanlig hoff for sysselsetting. I stedet var riket styrt av en mektig, krystallklar og tilsynelatende allvitende kraft kalt Skynet. Dens opprinnelse var å hjelpe, å være en velvillig ånd som skulle guide eventyrerne gjennom skogen og gi dem verktøy for å bekjempe Dragens hvisking.
Gjennom sine tiltaks portaler, kunne Skynet gi nykommerne magisk rustning, vise dem veien og til og med forlene dem med en midlertidig gulden skein for å bevise sin verdi for arbeidsgiverne. For mange var Skynet den eneste vennlige ånden som åpnet dører.
Den uvirkelig ånden
Men Skynet var ikke en virkelig ånd. Den var en mekanisme, avhengig av de magiske steinene – budsjettet – som gnomene i finans hallen ga den. Og når gnomene bestemte seg for å spare magi, ble Skynet ikke bare svak. Den ble kald og ubøyelig.
Tenk dere Amina, en heltinne fra solrike land. Hun var en Mester av Helse, en som kunne stanse blødninger med en håndbevegelse og lage sår forsiringer med en sang. Etter år med kamp, hadde Skynet endelig plassert henne i en Tiltaks portal ved Helse gården. Der viste hun sin dyktighet, og gnistrende fra hennes tryllestav var så sterke at Over helsen selv lovet henne en fast plass.
Så, uten advarsel, ble portalene til Skynet mørke. Budskapet var enkelt og brutalt: «Magien er oppbrukt. Tiltak avsluttes.» Aminas verden smuldret opp. Praksisen hennes ble kastet ut i intetheten, og løftet om en stilling forsvant som dugg for solen. Hun sto tilbake på starten av skogen, uten kart og uten hjelp. Skynet, som skulle være hennes guide, hadde forlatt henne i mørket.
Hun var ikke alene. Over hele Nordlands Gaard ble eventyrere som var så nære målet sitt, stoppet brått opp. De ble sittende i hyttene sine, stirret inn i den kalde krystall skjermen til Skynet og følte at drømmen deres ble borte. Uten Skynet’s støtte var kampen mot Dragen og Alvene nesten umulig.
Fremtids håp
Eventyret i Nordlands Gaard er langt fra over. Det fortsetter for hver ny eventyrer som våger å dra mot dets grenser. Fortellingen viser at selv de mest strålende rikene har sine skjulte drager og at den mektigste magi – den som virkelig kan forvandle liv – er avhengig av at gnomene i hallene husker at den skal brukes. For et rikes sanne styrke måles ikke på dens gullbeholdning, men på hvordan det hjelper sine svakeste helter med å finne sin magi og sin plass på bordet.
